Stemmen som instrument
Jeg håper stripene av lys og mørke kan gjøre at vi ikke bare passerer hverandre, men at skyggene våre faller inn i oss og gjennom oss. Stemmen min søker mellom høyt og lavt, leiter etter nyansene mellom det mørke eller det lyse i det mjuke. Jeg bruker stemmen som et instrument, lager ekko, utforsker klangen i rommet eller improviserer i grenselandet mellom jazz og folkemusikk.
Register
Min fysiske stemme har et register på over fire oktaver. Det betyr at jeg behersker både høye og svært dype sprang. Jeg kan bruke stemmen direkte, nært og rått. Andre ganger lar jeg den falle lys, mjuk og varsom. Jeg veksler mellom bryst- og hodeklang når jeg formidler, alt ettersom tilhørerne og teksten ønsker det. At publikum opplever stemmen min beroligende, er et mål for meg.
Lydkvalitet
Jeg fremfører både a Capella, akustisk eller med ulike typer mikrofoner og monitor. Dette avhenger av størrelsen på rommet og på hva situasjonen fordrer for så god lydkvalitet som mulig.
«Dette prosjektet stimulerer og motiverer jentene til å bli tøffere og til å organisere seg, samtidig som det øker motivasjonen til læreenre på St. Joseph», sier Randi.
Som kvinne fra et vestlig samfunn er hun bevisst at jenter i Uganda kan lære mye av henne.
«Jeg stoler på meg selv på en helt annen måte enn disse jentene gjør. Det er viktig at jentene på St. Joseph holder sammen», sier hun, sittende i vestibylen med gruppen av 20 kvinnelige elever.
Pasjon og stor talent. På Vernissage igår med Marit og Randi, to av de største Tinnartister i det minste Galleriet i Norge. Teide Galleriet. Flott kveld.
Jeg vil takke dere alle for en vidunderlig vernissage….. Dette er en aften jeg aldri kommer til å glemme. Takk til Randi og Knut for musikk. Dette er en juvel hva gjelder vokal prestasjon.
En musikalitet
Ikke bare salmesang
Det er ikke så lang vei mellom slåtten Fjellmannjenta og jazzen, mellom kvarttonene og fri improvisasjon. Mellom i der, i spennet mellom hodeklang og brystklang finnes musikken fra duren i Rjukanfossen. Der finnes stiene og veiene til søreuropeiske folketoner, der finnes stemmebruk som knytter budeier og dervisjer sammen.
Ikke bare fjell
Tonesprangene kan være hakkete som skogsrandene mot himmelen om natta, de kan være korte som lyden av fisk som vaker. Tonene kan henge sammen som ostinatet etter dønningene på havet. Stemmen låner andre himmelretninger enn min. Fremføringen kan ligne edderkoppspinnet som blinker langsomme striper i sola. Pulsen kan summe som flua surrer i et vindu.
Ikke bare Norge
Jeg synger min historie gjennom speilbildene i fjellvanna. Rytmen fra togskinnene gjennom Asia blander seg med vinden som blåser gjennom tundraen i Sibir til de tropiske regnskogene i Uganda. Rytmen i årstidene er like langsom som trommingen av afrikanske trommer er rask og heftig.
Ikke bare speilbildet og utsikten gjennom vinduet
Det er lyden fra vindushaspen som åpnes og lys og luft sleppes inn til strengene i oss. Det er denne sangen. Mer improvisert, mer kveda, mer jazza enn det kan jeg ikke skrive det.