Det Røde Biblioteket, en del av lakkskoen i byen, murbygningen med hvelvet i kjelleren, bygningen med tårnvinduer og knirkete dører. Der; i gangene som jeg løp som jentunge, der i det huset begynte i 2012 en serie forfatterintervjuer som satte en ny og internasjonal stemning i korridorene. Christian Kjelstrup kom forsiktig inn svingdørene til lesesalen, den høye mannen som hadde oversatt Szymborskas «Livet er eneste måten», den ganske sagnomsuste redaktøren som seinere skulle lage Uroens Kokebok.
Men først, først møttes vi i kjelleren, det lille rommet utenfor hvelvet, alltid med kake og en kort samtale før jeg møtte alle disse forfatterne live på den store lesesalen.
– Jeg husker vi spiste kake i kjelleren, at du var godt forberedt og at du sa at pike burde vært oversatt til jente.
Forlagsredaktør i Uroens bokhandel og Aschehoug forlag, samt oversetter av «Livet er eneste måten» av Nobelprisvinner Wislawa Szymborska.
«Randi! Takk for din lesning av Szymborska og for at du bidro til å spre ordet på Rjukan. Litteraturhuset i Oslo kan gå hjem og legge seg. Hilsen fra Huset.»
