Bokkvelden med Dag Solstad i lesesalen på Rjukan Bibliotek ble en knallsuksess, der over 80 tilhørere fylte lesesalen til trengsel for å få med seg den kjente norske forfatterens samtale med Hans Kristian Langeland og Randi Mossing. Det ble 75 minutter med humor og også endel alvor, med en sprudlende Solstad i sentrum.
Dag Solstad, en av norsk etterkrigstids viktigste forfattere deltok i en litterær samtale på Det Røde Bibliotek høsten 2012 med Randi Mossing og Hans Kristian Langeland.
Utdrag fra spørsmål til «Genanse og verdighet», «17 roman» og «Arild Asnes».
– Den selvvalgte ensomheten der kravene ikke finnes, kravene man ikke kan innfri? Det sosialt hemmede menneskes kår? Hvem er hemmet? Eller er det selvrefleksjonen som gjør at man ikke lenger kan være en del av et ellers lite reflektert samfunnsliv?
Da Dag Solstad kom, satt det over 90 tilhørere i lesesalen på det Røde Biblioteket på Rjukan. Solstad var i storslag, spratt opp og ned av stolen, knegga inn kommentarer om «Genanse og Verdighet», om «Arild Asnes» og om det å mislykkes. Jeg husker jeg var så nervøs da skulle møtte den store forfatteren som tidligere nesten hadde helt rødvin over Anne Grosvold, han som kunne svare både nebbete og kort. Dag Solstad – et uoppløselig episk element i norsk litteraturoffentlighet, skulle vise seg å være både morsom, spydig og faktisk hyggelig. Det var på grensa til oppløftende da det blinka i Solstads øyne på det lille rommet i kjelleren før vi skulle på, Gombrowiczblunket og idrettsblunket som under intervjuet tok oss til både Oslo og til hans eget forhold til research av ordet fitte.
