Frode Grytten

…oddingen kan være både velformulert og vittig

Jeg bodde deler av barndommen i Hardanger. Lange var trappene opp til barneavdelingen på Tyssedal bibliotek, men den var desto kortere tilbake for å låne flere bøker. Da var jeg sju år. Seinere da jeg var med faren min i håndballhallen i Odda, og kanskje allerede da møtte Frode Grytten for første gang, visste jeg ikke at jeg skulle bokbade en av Norges mest respekterte novelleforfattere. 35 år seinere, foran over 100 tilhørere, hadde jeg og Grytten en lang og underlig samtale om Waterboys, om utroskap, om lengsel og tause oddinger. Frode Grytten; den litt stille mannen som spiste bløtkake og sa at:

…dette med forfatterintervjuer er noe som hører med

Vi spiste jo kake i bibliotekkjelleren mens vi mingla og feira Det Røde Biblioteks 100 års jubileum. Både Frode Grytten og jeg stod med papptallerken og var tause og sjenerte begge to. Men han vinka tilbake på lesesalen da jeg sa

…somebody might wave back

For forfatterskapet er et lys i vinduet for meg, bøkene fra Odda, fra fjorden, fra saganettene til togstasjonene og håpet om kjærlighet, om bilene langs veien som eter natta med frontlysa, stadig i mørke, stadig i håp. På vei til Rjukan, salongpoeten, oddingen og Frode Grytten.