Ei rallarkokke forteller og synger
To Karen og ei Randi
Begge mine tippoldemødre het Karen, ei av dem var rallarkokke på anlegget her på Rjukan i 1915.
Nordlandsbanen har si Svarta Bjørn, og med Rjukans Verdensarvstatus utvikla jeg Rallarkokka Karen i løpet av sommeren 2017. Karen er et alternativ til tradisjonell historieformidling. Rallarkokka Karen er improvisert teater, det er rallarviser, og direkte samspill med publikum. Jeg opptrer gjerne med Karen i aktuelle settinger der Verdensarven skal formidles på en levende måte.
Pop-up teater på Rjukanbanen sommeren 2017
I fem lørdager i juli, har jeg spilt pop- up teater, syngi, og dansa halling på Rjukanbanen. Med meg har jeg hatt skuespiller Kjetil Jore og folkedanser Knut Boksasp Berge.
Med tradisjonen i forkleet
Mange av kvinnfolka som jobba som rallarkokker på Rjukan under anleggstida, var ofte jenter fra bygdene. Med seg hadde de ikke bare mot og ønske om et friere liv, men de stod også midt i krysningspunktet mellom det gamle bondesamfunnet og det moderne industrieventyret.
Bånsuller og viser
Rallarkokka Karen synger både bånsuller og gamle viser. Karen opplever også det å måtte velge mellom det å gifte seg med en formann eller en bas, eller fortsette å jobbe på anlegg rundt om i landet. Når Karen får et brev fra Sunndalsøra, et brev fra en svensk rallar ved navn Kalle, så må hun velge mellom det å bosette seg eller dra videre til et nytt arbeidssted og kanskje også friheten til å tjene sine egne penger.
Kan Karen kalle seg ei rallarkokke?
Kan du tine dynamitt i bakerovnen
Kan du lage noe spiselig av en gammal hest
Kan du steke sild på glødende spiker
Kan du smile om du får en skitten fremmedkar til gjestKan du vaske, skure, bøte, hente ved og vann
Kan du stå i underklea foran 10-15 mann
og tåle at dem tåle sjokket
Da kan du kalle deg ei ekte rallarkokke
